Den læstadianske vekkelse

Denne vekkelsen har fått sitt navn etter den svenske prosten Lars Levi Læstadius. Vår tro og lære er ingen ny lære, men er den apostoliske kristendom som Jesus selv stiftet da han grunnla sin forsamling. Apostlene var de første budbærerne, og siden har denne kristendom gått via små og store vekkelser frem til i dag. Det var denne kristendom som ble løftet frem av Martin Luther under reformasjonen på 1500-tallet og senere av Lars Levi Læstadius på 1800-tallet. Denne kristendom er fortsatt levende og i sin fulle kraft.

Etter at Jesus stod opp fra graven, kom han til sine sørgende disipler og hilste dem med fred. Det står i Johannes evangelium «Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.» (Joh 20:21-23). Jesus selv sendte ut sine første disipler med budskapet om å forkynne omvendelse og syndenes forlatelse i hans navn (se Luk 24:47). Gud har alltid benyttet mennesker i sin tjeneste, og himmelrikets nøkler er fortsatt i anvendelse hos oss (se Matt 16:19).

Reformatoren Martin Luther (1483-1546) gikk i årevis med en vakt samvittighet, og han forsøkte å finne fred med Gud gjennom sitt klosterliv. Denne fred fikk han først da ordet om syndenes forlatelse ble forkynt for han, og det virket en levende tro i Luthers hjerte, en tro som bare Gud kan tenne. Et stråleglimt gikk gjennom Luthers hjerte da han fikk erfare Bibelens ord om at «den rettferdige, av tro skal han leve» (se Rom 1:17). Oppdraget og makten til å forlate synder har Jesus lagt i sin forsamling her på jorden. Om dette sier Luther: «Selv om makten til å forlate synder bare tilhører Gud, så bør vi likevel vite at han utøver denne makt gjennom det ytre embete som Kristus kalte sine apostler til».

Lars Levi Læstadius (1800-1861) ble født i Jäkkvik i Nord-Sverige. Han studerte botanikk og teologi i Uppsala, og han ble ordinert til prestegjerning i den svenske kirke i 1825 og deretter tilsatt som prest i Karesuando. Først i 1844 kom Læstadius til en levende tro, og dette var begynnelsen til en mektig vekkelse.

Læstadius var en mann med stor kunnskap om teologi og vitenskap. Han var en av de fremste kjennere av Nordens fjellflora og medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademi. For sin innsats som botaniker ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen. Men det som lå hans hjerte nærmest var kristendommen, hans egen og andre menneskesjelers frelse og salighet.

På en av sine mange reiser som sogneprest, i 1844, ble han etter en prediken oppsøkt av en samepike ved navn Maria, eller som hun egentlig het, Milla Clementsdotter. Hun forsto ut fra egen erfaring hvilken sjeletilstand Læstadius var i, og kom han til hjelp i hans sjelenød. Hun var selv en alvorlig kristen og var kommet til levende tro gjennom vekkelsespredikanten og presten Brandell i Nora menighet. På den tid var det en større vekkelse innenfor den svenske kirke som følge av Brandells forkynnelse. Denne vekkelsen, og vekkelsene innenfor den svenske kirke på den tiden, kan føres tilbake til Olaus Petri (1493 – 1552) som kom til tro gjennom Martin Luther i Wittenberg omkring 1518. Olaus Petri førte den evangelisk lutherske forkynnelse til Sverige som vekkelse. Herfra går vekkelsen som strømninger innenfor den svenske kirke frem til Læstadius tid.

Læstadius sier selv om møtet med Maria, at han lærte mer om nådens orden av denne enkle samejente, enn det han lærte under hele teologistudiet. Etter at han på denne måte, av og ved evangeliets prediken kom til en levende tro, ivret han for en forkynnelse bygd på Bibelens ord. Et Guds ord som vekker opp mennesket til anger og syndserkjennelse, er nødvendig for å berede hjertet for evangeliets trøst. Denne trøst, troens ord (se Rom 10:8), predikes ennå blant oss, nemlig ordet om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod. Slik har evangeliet og den levende tro spredt seg fra hjerte til hjerte, «av tro til tro» (se Rom 1:16-17).

Johan Rattamaa (1811–1899) som var en av Læstadius nærmeste medarbeidere, beskriver hvordan han har sett denne vekkelse vokst fra et lite frø, til et stort tre med grener som strekker seg over landegrenser og verdenshav. Treets rot er i den svenske Lappmarken. Gjennom utsendingsvirksomhet av predikanter etter apostolisk mønster, er kristendommen bundet sammen til en enhet med moderforsamlingen i svenske Lappmarken.

Vi holder Bibelen for å være bøkenes bok, men for oss er også Læstadius sine predikener så dyrebare at vi leser hans predikener hver gang vi samles for å lytte til Guds ord. Læstadius har ikke talt og lært noe annet enn det Bibelen lærer, og på en forunderlig måte taler Læstadius rett inn i vår tid. Våre gudstjenester innledes med salmesang og bønn, opplesning av en prediken av Læstadius, og deretter taler en av predikantene ut fra en bibeltekst. Gudstjenesten avsluttes med salmesang og bønn. Etter gudstjenesten fortsetter vi samværet, samtaler med vennene og samles om et måltid.

Den læstadianske vekkelse er fortsatt i sin fulle kraft. Til vår store glede er det mange barn og ungdommer som følger kristendommen, med en levende tro i hjertet og vissheten om å være et Guds barn. Vi driver et utstrakt barne- og ungdomsarbeid. Alle i og utenfor forsamlingen er velkommen.

Våre samlinger er åpne for alle som ønsker å lytte til et levende Guds ord, den lære som Kristus og apostlene forkynte. For å få nærmere kjennskap til denne tro og lære, anbefaler vi deg å komme og lytte til Ordet.

Vår bønn er at Guds ord må finne rom i menneskehjertene i vår tid, også i ditt hjerte. Det viktigste for alle mennesker er å eie en slik levende tro og kristendom som gir mening og trygghet i livet, trøst i døden og løfte for evigheten.

Du som leser dette er hjertelig velkommen!